top of page

Hva gjør man som e-sport trener om en spiller sier at de ikke har det bra.




Som trener står du i en spesiell stilling i forhold til utøveren din.

Du er ikke så tett som en forelder, men ikke så fjern som en annen voksen.

Som trener har du en ganske tett relasjon (eller bør ha ihverfall) til utøveren, og det bør være et høyt nivå av tillit der.

Dette gjør at når du snakker og gir råd, så er du i en posisjon hvor utøveren hører på det du sier på en annen måte enn de hører på andre. Det gir deg en tillit, og denne tilliten er det viktig at man tar på alvor. I forhold til mental helse er det viktig å være robust i rollen din, du må være stødig og tåle å stå i de stormene som er.

Så om en utøver kommer til deg som trener og sier at de sliter, så er sannsynligheten for at de tar råd fra deg god. Siden utøvere allerede tar råd fra deg til å forbedre seg i prestasjon, vil de være åpne for råd ang. andre ting også. Så om en utøver kommer til deg med noe som er vanskelig, ville jeg lyttet aktivt, og motivert utøveren til å kontakte kyndig personell.


Vår oppgave som trenere er ikke å behandle utøvere, det er man rett og slett ikke kvalifisert til, men vi kan være noen som lytter og støtter når ting er vanskelig, og vi kan hjelpe til å legge til rette for at de får den hjelpen de har behov for.

Nå vet jo alle som har enten trengt hjelp, eller hjulpet noen som trenger hjelp at det ikke bare er å si at man trenger en psykolog, så er de klare for deg. Ihverfall som over 18 år, for dem er det ofte lange ventetider.

Mye lenger enn det som er greit, men det får man ikke gjort så mye med når man står i situasjonen.

Men da kan man se på andre løsninger.

Det finnes flere aktører som hjelper til med psykisk helse enn psykologer, som man kan gå til frem til man får en psykolog.

Først og fremst så kan man melde seg inn i foreningen mental helse. De har likepersoner man kan snakke med. Det er personer som sliter selv, som kan hjelpe deg med råd som har fungert for dem. Dette er ikke helsepersonell, men en som har sittet i samme båt selv. De har gått kurs for å bli likepersoner. Det finnes psykomotorisk fysioterapeut.

Dette skriver Store norske leksikon om Psykomotorisk fysioterapeut: "Psykomotorisk fysioterapi bygger på forståelsen om at kroppen er et integrert fysisk, psykisk og sosialt fenomen. Kroppen forstås som et senter for erfaring, kunnskap og hukommelse, og følelser kan uttrykkes, reguleres og hemmes kroppslig. Både fysiske og emosjonellebelastninger, tidligere sykdommer og vanskelige livssituasjoner kan derfor gi kroppslige utslag."

Du kan også snakke med fastlege.


Barn under 18 år ta kontakt med foreningen mental helse, de har hjelpetelefon.

Det er også en rekke hjelpetelefoner man kan benytte seg av. På denne nettsiden finner du en oversikt over alle støttetelefoner og chattesider som er tilgjengelig https://psykiskhelse.no/trenger-du-hjelp/hjelpetelefoner-og-nettsteder/

Helsesøster på skole eller på helsestasjon kan hjelpe.


Som trener kan det være greit å vite om disse tilbudene. Så om en utøver kommer til deg og sier at de sliter, så sett deg ned, lytt aktivt, vær tilstede og se på de forskjellige løsningene sammen, og kanskje til og med ha et møte med foreldre.


Dette er kanskje mer enn hva man er pålagt å gjøre, men dette tenker jeg er noe man bør gjøre om man får den tilliten fra en utøver.


Relaterte poster:

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page